Back to the mothaland

•15.08.2009 • Legg igjen en kommentar

Vel, kjære lesere. Da har jeg omsider returnert til moderlandet Norge. To be honest, så gledet jeg meg stort til å reise hjem, men nå kjenner jeg at jeg savner tilværelsen på Hillcrest veldig mye. Ha null privatliv what so evah. Ha Daniel sin frokostblanding klistret godt utenpå alt jeg eier. Ha en frekk og ufyselig, men godklump av en koreaner mobbe sander vedsiden av meg, mens jeg spiser en halv laffy taffy jeg fant under sofaen, påført en aroma av death by cigarets gammel dame. Aaaah. Good times. Men det var også godt å komme hjem igjen. Se folk igjen som jeg har savnet mye. Spise grandiosa, som var et av de største høydepunktene. Selvom standaren på pizza i USA er langt høyere enn i Norge, har de ingenting som kan erstatte en god gammeldags lavkvalitets Grandiosa med gode skinkebiter som egentlig bare er 40% skinke og resten noe annet. Har jeg hørt. Utsøkt.

Den siste tiden på Hillcrest var rett og slett amazing! Nå husker jeg ikke alt helt hundre prosent, det begynner jo å bli noen dager siden jeg kom tilbake fra statene, men jeg skal fortelle ivei. Men den siste tiden var utrolig deilig, vi hadde ikke skole siste uken, været var altfor varmt, resten av pengene måtte brukes opp og absolutt alle regler var opphøyd. De fleste nordmennene hang på rommet til meg og sander HELE tiden, noe som førte til mye kos og masse boss på kjøpet. Noe som også er kos. Kombinert med at regler var opphøyd, inkludert room checks, ville jo det selvfølgelig si at jeg og sander var for intelligent til å kaste vekk dyrebar tid på å gjøre noe så bortkastet som å rydde, når vi likevel skulle reise innen noen uker. Dette resulterte i at det begynte å hope seg opp litt boss borti ett av hjørnene. Jeg har desverre ikke noe bildet av hvordan det så ut før vi begynte å rydde, men dere kan se på bildet under at skyggene indikerer at det hadde begynt å komme seg voldsomt allerede. Vi hadde til og med skaffet oss bokser som vi skulle svindle den norske stat med ved å sende hjem varer ufortollet. De hvite og blå nede i høyre hjørnet.

Dette er da mellom sengen til meg og sander. Jeg slenger med enda et bildet fra en annen innfallsvinkel, Starring Nude Fredrik Featuring American Boxter Shorts.

Legg merke til hvordan skittenstøyskurven blir flittig brukt. Vi var veldig nøye på å ikke slenge skitne klær på gulvet. Vi vil da ikke være ekle heller. Jeg slenger med enda ett bilde fra min side av rommet, samt et bilde Starring a Sleepy Sander.

Jeg nevner at det var her på denne pulten jeg alltid fant en spisende Daniel sittende i mørke. Gjerne på grunn av korea party på hans eget rom.

There, there. Som jeg savner det kjøleskapet. There there. Qhuid pro quo.

Fikk vi ryddet det ferdig til slutt? Javisst! No thanks to Shimon, though, som på dette bilde går og roter mens vi kjemper iherdig mot hordene av overfladisk plastikk og papir, et resultat av forbrukersamfunnet vi idag lever og tar med glede del i. Javisst fikk vi fullført det! Etter 12(!wtf) timer non stop rydding, til langt etter lights out 24 timer ette fristen for ryddige rom, etter Mrs. Nerstens godhjertede hjelpsomme hånd, som hjalp oss masse å rydde fordi hun syns så synd i oss. Noe jeg var imot egentlig. Hvem vil vel at sin andre mor skal få en grusom død, grunnet giftig avfall jeg og sander lot ligge for lenge? Det gikk heldigvis bra, og ryddingen ble fullført.

Men hallo, det var ikke bare rydding vi gjorde de siste ukene. Det var sene kvelder med trening og sykling til og fra trening, det var fotball, det var mat, det var film, det var soling med Eli som hadde kjøpt seg sololje som vi måtte smure han inn i, det var å høre på det siste sytet Warren kunne ytre før våre veier skiltes for alltid, og det var grillings nesten hver dag. Kjøttet var billig som fy, grillen var alltid availible, og Calle var en bastard på sausen mens Thomas var en rakker som grill meizter med Martin som sin høyre hånd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åhå Martin! Din frekke draugemus! Tenk å peke på biffen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas med grillen! They fancy eachother. Legg merke til sjokolademelken.

Oppsummert! Hillcrest året mitt var et år med mye frustrasjon og fet mat. Men det negative kan ikke måle seg mot alt det flotte vi opplevde der borte:) Nye venner, gamle venner, andre venner, douchebags, fet mat, opplevelser, en sterkere tro og pengelån. Det var et utrolig bra år som jeg kommer til å se tilbake til og savne resten av livet! jeg vil også anbefale alle som får sjansen til å gjøre det samme som meg:D

Nå ser jeg frem til et nytt år med USA klassen, som alltid blir mødt med fordommer blant de andre klassene på Danilesen, rett og slett fordi vi er så ekstremt awesome. Well I wont blame them. Tenk å plutselig skulle ha rundt seg en gjeng med folk som er så mye mer awesome enn dem selv.
Jeg er egentlig ganske fornøyd med denne bloggen, jeg kunne kanskje vært mer hyppig med innleggene, men alt i alt så er jeg ihvertfall fornøyd med at dette siste innlegget ikke var så mye somling med. Et år til eller fra spiller ikke så stor rolle!

Mitt siste utsagn vil være en takk til Carl Berge, aka Calle, aka SeaHawk, aka SeamenHawk, aka SædHawk, som fikk meg til å breake the ice og publisere dette siste innlegget! Han er en høyst intelligent, sostifikert og dyktig blogger og jeg vil anbefale dere alle, kjære lesere, å besøke hans blogg ihvertfall daglig, på http://www.calleclown.com

Kjære lesere, takk for at dere var med meg hele veien, og at dere lot meg fortsette å blogge! Jeg er evig takknemlig. Jeg vil nå trede ut. Trede ut med et høyst elskverdig bilde av Øystein Ryland. Behold. It can not be unseen.

Påsketuren

•15.08.2009 • Legg igjen en kommentar

Kjære lesere. Jeg lovet å komme med en post etter påsketuren om påsketuren, og det løftet har jeg tenkt å holde. Bare ikke akkurat nå. Hehehe tulte. Jeg føler at vitsene sitter og at latteren henger løst.

Fra den 26. Mars til 12. April reiste vi på en busstur i over 20 stater i USA! Det var fryktelig mye busskjøring, men det gjorde ikke så mye for meg, for jeg skaffet meg en helsexi liten netbook til anledningen, med 10.5 timers batterilevetid! Så jeg brukte busskjøringstiden fornuftig og så 10 sesonger south park. Jeg hadde tenkt å se mange filmer og, men det skjedde ikke så mye av. Det var stort sett fordi jeg lot sander ta seg av DVD’ene. Den første DVD’en vi kjøpte glemte han et sted vi sov, og de to andre glemte han på samme walmarten vi kjøpte de på. Så vi innså at det var skjebnen at vi ikke skulle se DVD’er, så vi sluttet å kjøpe. Men nok om det.

De stoppene jeg husker best og var de største opplevelsene må være Texas, Florida og New York. I Texas ble vi godt mottatt av et Norsk-Amerikansk samfunn som ga oss cowboyhatter og lot oss ri hest. Vi ble invitert inn i en sal der vi ble servert Texas mat, og fikk nyte sang fra 3 jenter i 12 års alderen som sang en vakker countrylåt, som het «you cheating hoe».
Etter det ble vi splittet opp og delt ut til hostfamilier som tok oss hjem til seg. Jeg og Øystein Nes kom til et gammelt par som hadde en 120 måls eiendom, en diger okse, en lama, 2 hunder og 4 geiter. De hadde en liten firhjuling som de brukte til å komme seg rundt omkring på eiendommen, og gubben som kjørte den svidde støv og spiste gummi når han rånte avgårde. Det var to aldeles koselige mennesker, og vi ble veldig fornøyde med vår host familie.

Vårt lengste stopp var i Florida, hvor vi ble i 4 dager. Merk dere dette, fiire dager. Jeg gjentar, vi var der i 4 dager. Florida blir ansett som USA’s strandstat, med enorme og nydelig strender. På de fire dagene vi var der, var vi på stranden i en hel time. Det var flott 😀
Men vi var ikke bare på stranden de 4 dagene, nei, vi var også i Disneyland. Det var gøy. Kan ikke si jeg husker så voldsomt mye. Jeg er veldig trøtt akkurat nå.

Vår siste kjempestopp var New York. Vi var i Times Square, hang med noen gjenger som jeg kaller my homies, og løp fra politiet sammen med wannabe’en jake. Vi så selvsagt også the Statue of Liberty!
Argh, jeg husker ikke noenting.. jeg er sykt trøtt. beklager kjære lesere. Jeg fungerer ikke akkurat nå. Jeg poster heller noen bilder fra ferien. Jeg poster noen bilder av meg og venner.
Fredrik and Friends:

Fredrik and Lama

Fredrik and Buddah

Fredrik and Mexichomas

Fredrik and Three Random Guys In The Ride Line

Fredrik and Friends in Times Square

Fredrik and the bull Shit (hehe)

gå kometer

•15.08.2009 • 2 kommentarer

Jeg imponerer med å blogge med korte mellomrom, for å være litt freidig. Men jeg sitter ikke her en lørdagskveld for å skryte av meg selv og mine bloggeferdigheter! Nei, jeg sitter her for å skryte av bicepsene til Jared. Det vil si basketballaget til Hillcrest, som nevnt før vant sin seksjon, og kom dermed videre til State championship i Minneapolis! To fanbusser forlot skolen klokken halv 1, med retning Minneapolis, noe som resulterte i en kort skoledag, som var totalt useriøs. Basketballagets prestasjon var allerede en velsignelse for oss skolelever.
Jeg og Thomas hadde planer om å ta oss litt mer ut en vanlig som Comets fans denne kampen, og bestemte oss da for å kjøre frekk stil. Kvelden før, etter lights out, brukte vi over 20 dollar på Drivers on Call, byens lokale uteligger taxi, for å komme oss til walmart og target på jakt etter bodypaint. Det resulterte i en epic fail, og vi kom hjem tomhendt. Eller, jeg kom ikke hjem tomhendt, jeg kjøpte meg en 10 pakning med sokker. Jeg åpnet pakken i går, og sokkene viste seg å være i perfekt størrelse som penisvarmere for asiatere. I andre ord, jeg bommet på størrelsen.
Men det var ingen krise, for jeg og Thomas fikk kjørt bort til en malingsbutikk og fikk heldigvis tak i noen tuber med rød ansiktsmaling. Vi fikk med oss 5 andre nordmenn, og vi stilte opp på kampen i matchende uniformer, klare til å heie basketballguttene til seier!
Kampen begynte bra, med at vi ledet en liten stund, før det andre laget tok seg sammen og eide oss så mye at strømmen gikk på scoreboardet, og ingen visste hva stillingen var. Men til alles overaskelse kom strømmen tilbake, og Hillcrest Comets begynte å spille bra! Vi lå under med 10 poeng, og på noen minutter hadde vi scort 8 poeng, uten at de hadde fått noen poeng imot oss, og det ble plutselig spennende! Når det var ett minutt igjen, lå vi under med 6 poeng, så fikk vi en 3-poenger og da klikket det for alle fordi det var så spennende, men etter det gikk det rett i dass, også vant det andre laget med 5 poeng eller noe. Jeg føler at jeg avslørte kampens resultat i en altfor kjapp og altfor drastisk måte med den siste latterlige setningen. Men er det noe jeg er akkurat nå, så er det rolig som skjæra på tunet.
Jeg tror ikke folk var så skuffet over at laget tapte. De spilte en god kamp, og det kunne fort blitt en seier. Den største tristheten jeg sitter igjen med er selvsagt at jeg ikke får se Jareds biceps mane frem dødsfrykt i motstandernes øyne en gang i uken lenger.
Her er noen bilder av oss fra begivenheten:

Overskrift

•15.08.2009 • 2 kommentarer

Kjære leser(e). Jeg skal idag være ydmyk. Når jeg til vanlig snakker om bloggingen er jeg til tider litt eplekjekk og ikke være hundre prosent ærlig og fable litt. snakke med kløyven tunge. Tale med tissen. Hva som fikk meg til å innse dette var å lese gjennom mitt siste blogginnlegg. På slutten skrev jeg, og jeg siterer, «Da avslutter jeg dette innlegget her, så lover jeg faktisk å skrive mer om hva som har skjedd her siden sist gang jeg blogget i morgen.». For et latterlig utsagn. Jeg ser på disse ordene som mine lekne fingre skrev inn i mitt forrige blogginnlegg og ler og godter meg, fordi jeg ser selv hvor idiotisk det høres ut. Når det tar i gjennomsnitt 3 dager mellom hver dag jeg blogger, og dette er veldig konsekvente tall, hvordan kunne jeg da tro at jeg ville klare å blogge dagen etter en blogging? Jeg ler meg skakk.

Dette blir ikke en voldsom blogging, det var bare for å tette noen utettede hull i bloggen min. Noen hull som ville vært kritiske for hele internetten hvis jeg lot de være, vil jeg tørre å påstå.

Men ihvertfall, imorgen skal hele skolen til Minneapolis for å se på the State championship i Basketball for high schooler! I år er Hillcrest sine basketball gutter virkelige gode, og har vunnet sin section etter en nervepinnende (er det egentlig et ord?) kamp på Concordia state university i Moorhead, hvor vi vant lekent over noen wannabe jaguarer 62-56. Det har seg sånn at de som vinner mange «conference games» kommer inn i playoffs og spiller så mange kamper de klarer helt til de taper. Og vi vant alle playoff kampene, og dermed kommet til State championship 😀 Det betyr flere basketball games, mer spilletid for Jared, og mer tid jeg kan se på bicepsene til Jared. vinn vinn vinn situasjon.

Etter imorgen skal vi norskene reise på en påsketur rundt i USA! I år er det østkysten vi skal cruise gjennom, dvs New York og Florida og sånt, og det gleder jeg meg skikkelig til! Jeg ser ikke frem til all busskjøringen, men jeg tenkte det ikke ville bli så gale siden jeg har en pc med 10 timers batterilevetid. Det ser ikke ut til at det blir slik likevel, for idag kom ystebø og ga meg en «setliste» som han hadde skrevet på en pappbit som var tatt fra drittekkel flymat embalasje. 17 Ystebø sanger, som jeg skal finne tekstene på på internet og printe de ut. I heitaste hulaste er de enste ordene jeg kommer på som passer til situasjonen. Jeg skal finne alle sangene han vil, men jeg vil også tillate meg å lure inn litt heavy metal. En growlende Ystebø på bussen må jo være en opplevelse.
Jeg har foresten noe annet å si. Enkelte bekjente har begynt å klage på norksne min. Så jeg må bare beklage hvis jeg har noe fucket grammatikk. Beklager uttrykket. Jeg syns de overdriver, men det kan jo igrunn stemme littegranne, siden jeg sitter her med en engelsk-norsk ordliste når jeg skriver blogginnlegget. Men nei, norsken min er digg, det eneste ordet jeg sliter virkelig med er prigiveliger. Jeg klarer rett og slett ikke uttale det fordi jeg stokker om bokstavene. Men dette var sykt unødvendig å si. Sorry.

En annen ting jeg har hørt er at de neste elevene som skal bli USA klassen til neste år har blitt plukket ut! Jeg vet ikke om noen av de leser denne bloggen, for jeg kjenner ikke en eneste en av de, unntatt Knuten, men jeg vet ikke om han skal reise likevel, noe jeg syns han absolutt skal, men jeg sier ihvertfall gratulerer så mye 😉 dere er herved the new alfamales. Dere skal reise til USA et år, bli kjent med kjære David Kim, klage hver dag over dormmaten og kjøpe 4 liters sjokolademelk. Gled dere 😉

Men ja, jeg lover å blogge etter ferien, som er over om 3 uker eller noe. Og dette er ikke et tomt løfte engang. øøøh. Time will show 😉

Enda et blogginnlegg allerede

•15.08.2009 • Legg igjen en kommentar

Jeg begynner dette innlegget med å komme med en beklagelse. Det må være voldsomt irriterende å ha en blogger som blogger så ofte at det blir irriterende å lese et blogginnlegg fra samme person så ofte. Men jeg håper det går bra for denne gang.

Siden sist jeg blogget har det selvsagt ikke skjedd så voldsomt mye, siden jeg nettopp blogget på en måte. Men jeg kan prøve å si litt ihvertfall.
Jeg og sander har vært på Salvation Army og kjøpt oss en sofa til rommet. En sabla stygg og gyselig en; akkurat det vi letet etter. Det stinket skikkelig ekkel røyk og, så det var nedsig, men ellers meget bra! Før sofaen kom så hadde rommet til meg og sander blitt det nye hangout stedet for de norske. Og etter at den kom har det tatt helt av. Det er egentlig koselig, men det følger jo med noen ulemper og. Det går ikke an å gå på gulvet på grunn av alt bosset, og bosset er ikke mitt og sander sitt engang. Ellers så kryr det av frokostblanding på hele rommet fordi at der er på vårt rom Daniel spiser. Det er jo kjekt det og. Det har seg sånn at Daniel befinner seg mer på rommet enn det jeg gjør selv. Så det at han er der finner jeg ganske naturlig, uansett sammenheng. En torsdags morgen våknet jeg av et klynk jeg hørte under meg da jeg lå i sengen min og sov dypt før skoledagen. Åja, Daniel ligger under meg i sofaen og sofer altså, tenkte jeg og la meg til å sove igjen. Jeg var ikke degrann overasket. Det viste seg at han hadde lagt der siden klokken 12 om natten. Det er kjempekos med Daniel, jeg kunne ikke hatt en bedre nabo. Han er der når jeg spiser, når jeg trener, ja til og med når jeg sitter og leker med master chief figuren min.

Men nå har jeg ikke tid til å blogge mer, vi skal nemlig på Fargo og kjøpe:D jeg kan ikke bruker ordet shoppe, for det skal vi absolutt ikke, og det høres skikkelig femi ut. Men kjøpe skal vi så absolutt. Da avslutter jeg dette innlegget her, så lover jeg faktisk å skrive mer om hva som har skjedd her siden sist gang jeg blogget i morgen. For da tror jeg at jeg har tid. Med mindre jeg glemmer passordet mitt. Alt kan skje.

Back again

•15.08.2009 • 1 kommentar

Heihei, heihei, lenge siden sist nå =)
Jeg har nå vært her i akkurat 3 uker og blogger for første gang siden jeg kom tilbake. Noen syns det har tatt lang tid, men keep in mind tiden det tok fra jeg kom i høst til mitt første blogginnlegg. Det begynte vel å nærme seg 3 måneder den gangen, så det er egentlig ikke så gale.

Vi har som sagt vært her i 3 uker etter juleferien nå, og det føles som om vi har vært her i en evighet! Ikke det at det er noe dumt i det, for vi står jo på og har det gøy, men i heitaste hulaste. Bortsett fra at det er relativt lite å finne på og diverse episoder med frustrasjon over Hillcrest ledelsen har vi det ganske så bra=) ihvertfall jeg.. 😀
Av ting som har skjedd siden vi kom er det ikke så mye å hente fra, men jeg kan jo skrive litt om den første basketball kampen vi gikk på. Hillcrest boys basketball laget er veeeldig gode, og det er alltid gøy å gå og se på de spille kamp. Jeg koser meg når jeg sitter på tribunen med Mountain dew og popcorn og ser på bicepsene til Jared mens han leker seg med det andre laget.
Anyways, den første hjemmekampen de hadde i år var det slik at vi skulle heie som bare det, og kle oss i rødt og greier. Lite teit tenkte vi, så vi tok heller på oss en rød kappe og skrev et nummer på en av basketballguttene på magen, for å vise hvor mye vi setter pris på de. Jeg hadde selvfølgelig nummer 10, som selvfølgelig er Jared, som selvfølgelig har store biceps. De fleste guttene valgte seg et nummer og kom stolte på kampen for å heie på nummeret vårt. Vi fikk også streng beskjed om å ikke vise noe undertøy, for da ville folk bli «offended». Så vi gikk selvfølgelig på walmart og kjøpte oss noen billige tangaer som vi dro godt opp over bukselinjen.

Her er noen av oss fra kampen mens vi stolt viser frem det påsprayede nummeret. Det eneste som var dumt med metoden som ble brukt var at den svarte hårsprayen, som muligens var beregnet på hår, ble på magen til en viss grad i ganske lang tid etterpå. Men ellers ingen skade skjedd, og det så uansett stilig ut med litt svartfarge på kroppen.
Erlend gjorde en god jobb med å spraye på nummeret mitt, og jeg ble veldig fornøyd med hans håndarbeid. Da jeg snudde ryggen til for å beundre Jareds nummer ble det iskladt på ryggen i en tiendedels sekund, og før jeg fikk reagert hadde Øystein Nes takk sprayboksen fra Erlend og etterlatt seg sin signatur på ryggen min. Jeg må si at jeg ikke var særlig imponert etterpå med hva som prydet min rygg, men hvis jeg nå ser på hvor bra det var sprayet på rent kunsterisk og ferdighetsfullt, må jeg gi han litt creds. Her ser dere ihvertfall hva jeg skjulte bak kappen hele kvelden.

Idag var første snowday, og vi har sittet på pc’en i hele dag. what. hvordan fikk jeg den skriften? finner ikke ut hvordan jeg tar den av, så må bare beklage.. snowday vil ihvertfall si at det er for mye snø, for glatte veier eller for mye vind til at skolebussene kan frakte de som ikke bor på skolen trygt frem, så vi som bor på dormen får ha fri, slik som de som ikke bor her, og det er helt fantastisk=D pc all day, eller hur?
Jeg har det ihvertfall veldig gøy her oppe, og elsker å henge hele tiden med de gode vennene jeg har her, være useriøs mot deanene og drikke mountain dew. Det eneste skåret i gleden er at jeg savner den blonde tøsen som bor på sandsli noe heeelt vilt =/ noen dager mer enn andre, men alt i alt er det ganske så kjipt.. Det er da jeg er glad for å ha alle de gode vennene mine her oppe som er flinke til å holde meg opptatt med andre ting=) men de kan ikke tvinge meg til å stoppe å tenke på henne til alle tider, så av og til føler jeg meg ganske så miserabel, så håper du har dårlig samvittighet Elise-_- neida, bare kødder, du er best=)
Jeg skal prøve å bli flinkere med bloggingen disse siste månedene jeg er her oppe, og det er bare å mase på meg om det begynner å slurve;)
Akkurat nå gleder jeg meg noe helt vilt til påsketuren, det blir kjempebra! Men nå skal jeg og øystein se siste episode av prison break season 3, så slik avslutter jeg mitt første blogginnlegg i USA år 2010. steike så vanskelig det er å avslutte slike innlegg.

Da var det tilbake til landet med det tjukke i

•15.08.2009 • 1 kommentar

Nå er jeg pakket og klar til å reise tilbake til USA. Jeg var bekymret for at jeg ville grue meg til å reise tilbake etter en fantastisk jul her i fantastiske Norge med fantastisk mat, fantastiske mennesker og en fantastisk xbox.  Men heldigvis så gleder jeg meg skikkelig til å reise tilbake=)
Treffe mine amerikanske, koreanske, taiwanske (er bare en da) og kazakstanske venner, gå på walmart, henge på dormen og gjøre mye gøy, gå på applebies sammen med mange folk og kjøpe cheeseburger sliders appatizer til halv pris etter klokken 9, og begynne å trene igjen. Endelig skal jeg trene igjen, føler meg som den slasken her jeg sitter med pepsi max og chilli nøtter.

Men det blir selvfølgelig ikke bare gøy å reise tilbake. På en måte er det skikkelig kjipt. Det å reise fra så mange gode venner som jeg har her hjemme skjærer i roten til hjerteroten nedi røttene. Familie. Norsk mat. Men det kjipeste er igrunn å reise fra hun dere wannabeen fra Sandsli. Hun har gjort meg til den lykkeligste fredriken dere noen gang vil oppleve=) She’s amazing<3
Men jaja, jeg kommer jo tilbake en gang, så jeg skal ikke klage og bare prøve å nyte resten av mitt skoleår i statene.

Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med denne julen! Det må være min beste hittil, til tross for manglende julestemning og null juleverksted.
Jeg fikk guitar herooo, renati vooooks, halooo, sandsliwannabee (my favorite), masse annet rart, klær, og et pannebånd som min søster har vært så snill å strikke til meg=) Det skal jeg gå med på Hillcrest, stolt som en hane. Jeg avslutter med et bilde som jeg fant på internett av pannebåndet jeg fikk. «I love my sister» pryder det grønne og rålekre pannebåndet, sydd inn med kjær søsterhånd.

Hade så lenge alle venner og familie, fjern og nær! vi snakkes om 5 måneder, møt opp på flyplassen den 1. Juni med julebrus og norske flagg. Da flytter vi hjem for godt =)